Lokalhistorie

Lokalhistorie var fra begynnelsen av 1900-tallet vokst fram som et eget forskningsfelt. Det var i Vestfold nettopp bygdebøkene til Oscar Albert Johnsen (1876-1954) og Lorens Berg (1862-1924) som gav det solide grunnlaget for den lokalhistoriske tradisjon. Begge disse hadde sine røtter i Vestfold, Johnsen var født på Tjøme og Berg var fra Kodal i Andebu. Det går fram av protokollen fra stiftelsesmøtet at begge disse herrer var med i en engasjert diskusjon omkring det nye Vestfold Historielags oppgaver. Til formann ble enstemmig valgt fylkesmann Herman Meinich. Som redaktør av tidsskriftet «Vestfoldminne» ble valgt Oscar Albert Johnsen. De øvrige styremedlemmene bestod av: Lege Hans Teilman Hansteen (Larvik), borgermester Anders Rørholt (Tønsberg), statsråd Martin Olsen Nalum (Brunlanes), lensmann Nils C. Agerup (Nøtterøy) og gårdbruker Haakon Rinde (Sande). Samtidig ble laget innmeldt i Landslaget for bygde- og byhistorie, stiftet i 1920. Medlemskontingenten ble satt til 5 kroner per år, og for 100 kroner var det mulig å tegne seg som livsvarig medlem. Kontingenten fra disse medlemmene ble det besluttet å samle i et eget fond. Tidsskriftet Vestfoldminne var en del av medlemskapet. (2)

To saker opptok imidlertid mest tid og krevde størst arbeidsinnsats de første tiårene av Vestfold Historielags virksomhet. Det var for det første arbeidet for en gjenreising og restaurering av Oseberghaugen, etter utgravingen der i 1904. For det andre var det et omfattende arbeid med mål om et eget fylkesmuseum i Vestfold, der friluftsmuseet i Skien og Drammen Museum var de store forbildene.

Allerede på årsmøtet den 16. august 1925 ble det nedsatt en komité som fikk i oppgave å ta seg av gjenreisingen av Oseberghaugen. (3) Etter mange års arbeid og konflikter, ble komiteens plan endelig godkjent av Anton Wilhelm Brøgger (1884-1951) ved Universitetets Oldsakssamling. Vestfold Bondekvinnelag bekostet en sarkofag, for at benrestene etter de to hauglagte vikingkvinnene igjen kunne tilbakeføres til Oseberghaugen. Den 29. august 1948 ble haugen høytidelig innviet i nærvær av H. K. H. Kronprins Olav. Det store stevnet ble åpnet av Vestfold Historielags daværende formann, direktør ved Vestfold Kraft, Christian August Lindboe. Hovedtaler var professor Haakon Shetelig, som tidligere hadde assistert under selve utgravningen av skipet. Talen ble avsluttet slik: «Her ved kongegravene i Vestfold utspringer kilder, hvis kraft skulle strømme gjennom hele vår rikshistorie fra dens første gryende demning inntil Haraldsætten sluknet». (4) For Vestfold Historielag sin del var prosessen med å tette igjen det gapende hullet fra utgravingen i 1904 endelig fullendt. Det store såret i haugen var blitt erstattet av en rekonstruert haug, og samvittigheten overfor den kulturhistoriske arv gjenopprettet. Begivenheten som både ble kringkastet og filmet, ble overvært av 3-4000 mennesker. (5)

Hele fylket med!

Vestfold Historielag har fra starten av lagt vekt på at hele fylket skal integreres i arbeidet. Årsmøter har blitt avholdt forskjellige steder i fylket, og likeledes foredrag, turer og stevner. Samarbeidet har også vært godt med Vestfold Ungdomsfylking, som i likhet med historielaget brant for «fylkesmuseumssaken». I slutten av 1950-årene hadde Vestfold Historielag et interessant samarbeid med Vikarvet Historielag fra Bohuslen i Sverige. (8) [1]

1940 – 1945

Den annen verdenskrig, 1940-1945, har det hittil vært skrevet lite om i forbindelse med Vestfold Historielags arbeid. Mest kjent er det at lagets sekretær og redaktør av Vestfoldminne, fylkeskonservator Harald Hals ll, måtte flykte til Sverige i 1944. I sin streben etter å legge under seg forskjellige kulturelle institusjoner, stod også Vestfold Historielag i de nazistiske myndighetenes søkelys. Historielaget reagerte imidlertid med å forholde seg stilltiende. Virksomheten ble inntil krigens slutt lagt nærmest død. Det var ingen årsmøter mellom 1942 og 1945, og kun et styremøte ble avholdt under okkupasjonen. I Vestfold Historielags årsberetning fra 1945 kan vi videre lese at; «Dessverre har noen av lagets medlemmer vist en dårlig nasjonal holdning under krigen. Disse medlemmer, som er blitt utpekt av fylkets forskjellige politimestere, er foreløpig ikke blitt underrettet om lagets virksomhet». Det kan imidlertid virke som at noen av artiklene fra tidsskriftet Vestfoldminne, utgitt under krigen, er skrevet av nazisympatisører. Det beste eksemplet er kanskje i Vestfoldminnes 4. Bind. Bernhard Balsmo skriver der om «Den fremmede innflytelse på befolkningen i Vestfold». Det er godt kjent at Balsmo gav ut litteratur på det norske NS-forlaget «Kamban». (9)[Balsmo er også nevnt blant de personer som ble påtvunget styret i Vestfold Fylkesmuseum av nazistene under krigen. Vi vet jo at selv Vestfold Historielags æresmedlem Oscar Albert Johnsen, på grunn av sin «stripete» holdning til okkupasjonsmakten, ble ekskludert fra Det Norske Videnskaps-Akademi i 1946. (10)

Etterkrigstid

Fra 1950-årene av og fram til Vestfold Historielags 50-års jubileum i 1973, var «arkivsaken» av særlig stor interesse. Diskusjoner og komitearbeid resulterte til slutt i en innstilling i 1971. Innstillingen gikk inn for et fylkeskommunalt sentralarkiv, som skulle omfatte både privatarkiv og kommunale arkiv. (11) Innsamling og registrering av arkivmateriale har bestandig vært en hjertesak for Vestfold Historielag.

Vestfold Historielags arbeid har vært variert og omfangsrikt opp gjennom årene, her framstilt via tilfeldige klipp i årsberetningene:

«Søndag den 25. juni ble det arrangert et stort stevne i nasjonalparken i Borre, i anledning 1100 årsjubileet for Norges samling. Dette arrangementet skjedde i samarbeid med, og med bidrag fra, sentralkomiteen for riksjubileet». (12) (1973)

«Vestfold Historielags storprosjekt, innsamlingen av kulturhistorisk stoff om hvalfangst knyttet til Vestfold, ble i 1985 brakt til ende. Ved Sandefjord-museene og ved Vestfold Fylkesmuseum vil innsamling omkring hvalfangsten fortsette som en del av det generelle dokumentasjonsarbeid. Også Vestfold Historielag vil nok i fremtiden engasjere seg i innsamlingsoppgaver og publiseringsoppgaver med hvalfangsten som hoved- eller bi-tema». (15) (1986)

«Det ble i 1990 avholdt tre styremøter i laget og der ble det behandlet 14 enkeltsaker. Av saker kan nevnes at det ble bevilget støtte til drift av losskøyta «Frithjof II» og til trykking av Vestfold Husflidslags brosjyre om Vestfold-drakter». (16) (1991)

«I forbindelse med årsmøtet 21. juni ble det arrangert en ekskusjon under tittelen «Vestfolds tapte provinser». Man beså skoger gamle kirke, Konnerud-verket og industrisamlingene på Åskollen skole i Drammen. Det deltok ca. 50 medlemmer. Av andre arrangementer kan nevnes foredragsrekke hver søndag formiddag, i samarbeid med Vestfold Fylkesmuseum». (17) (1993)

«Styret bevilget kroner 10 000 til demonstrasjon til oppsett av tradisjonell skigard på Vestfold Fylkesmuseums bygdeavdeling, dette ble gjort i samarbeid med Jarlsberg Rotary Klubb». (18) (2002)