Om oss

Vestfold Historielag siden 1923

Historien om Vestfold Historielag

Denne historien begynner i 1923.  Hverdagen til vestfoldinger flest var nok dette året preget av den økonomiske krisen som rammet hardt i by og bygd, med høy arbeidsledighet og tvangsauksjoner. Det var i hovedsak menn med gode posisjoner i samfunnet og politikken, som brukte av sin tid til å «vekke den historiske sans» i vårt fylke.  Initiativet til å danne et historielag for Vestfold kom fra komiteen for Tønsbergs historie, med professor i historie Oscar Albert Johnsen i spissen. Selve stiftelsesmøtet fant sted i Tønsberg Handelstands lokaler den 8. desember 1923. (1)

Lokalhistorie

Lokalhistorie var fra begynnelsen av 1900-tallet vokst fram som et eget forskningsfelt. Det var i Vestfold nettopp bygdebøkene til Oscar Albert Johnsen (1876-1954) og Lorens Berg (1862-1924) som gav det solide grunnlaget for den lokalhistoriske tradisjon. Begge disse hadde sine røtter i Vestfold, Johnsen var født på Tjøme og Berg var fra Kodal i Andebu. Det går fram av protokollen fra stiftelsesmøtet at begge disse herrer var med i en engasjert diskusjon omkring det nye Vestfold Historielags oppgaver. Til formann ble enstemmig valgt fylkesmann Herman Meinich. Som redaktør av tidsskriftet «Vestfoldminne» ble valgt Oscar Albert Johnsen. De øvrige styremedlemmene bestod av: Lege Hans Teilman Hansteen (Larvik), borgermester Anders Rørholt (Tønsberg), statsråd Martin Olsen Nalum (Brunlanes), lensmann Nils C. Agerup (Nøtterøy) og gårdbruker Haakon Rinde (Sande). Samtidig ble laget innmeldt i Landslaget for bygde- og byhistorie, stiftet i 1920. Medlemskontingenten ble satt til 5 kroner per år, og for 100 kroner var det mulig å tegne seg som livsvarig medlem. Kontingenten fra disse medlemmene ble det besluttet å samle i et eget fond. Tidsskriftet Vestfoldminne var en del av medlemskapet. (2)

I de første tiårene med Vestfoldminne er ikke akkurat kvinner overrepresentert med sine bidrag. Unntakene er arkeolog Charlotte Undset Thomas (Blindheim) og kunsthistoriker Ada Buch Polak. -Fulgt av artikkelforfatterne fra eget fylke, Gudve Gjelstad og Anna Kjæraas.  At årsmøtene til Vestfold Historielag var et mannlig anliggende i startfasen, kommer godt til syne i årsberetningen fra 1926: «Efter lunchen blev der servert kaffe og cigarer paa verandaen». 

Vestfold Historielags Logo

Tegnet tidlig på 1900- tallet

Mellomkrigstid og 2. Verdenskrig

Et av Vestfold Historielags viktigste mål var helt fra starten av å ha et så godt som mulig samarbeid med ungdomslagene i fylket, og de etter hvert nystiftede bygdehistorielag. I løpet av mellomkrigstiden og rett i etterkant av 2. verdenskrig bidrog Vestfold Historielag, både direkte og indirekte, til at en rekke saker av kulturhistorisk verdi fikk en god løsning. For å nevne noen:

 

  • Etter henvendelse til Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring (stiftet 1844) og innsamling av bidrag, kom det til fortgang i restaurereringen av det gamle Løvøykapellet fra 1200-tallet i Horten.
  • Fredingen av rullesteinsområdet Mølen i Brunlanes, med de mange gravene fra bronsealderen, kom i stand etter et samarbeid med Naturfredningsforeningen og Rotary i Sandefjord.
  • Vestfold Historielag var pådriver for å få satt opp veivisere til historiske steder i fylket.
  • Et større bidrag ble gitt i forbindelse med restaureringen av Høyjord stavkirke i Andebu.
  • Engasjementet var også stort i forbindelse med fredningen av Olavskirkens ruiner i Tønsberg sentrum.
  • Vestfold Historielag stod bak bekostningen av den bautaen som ble reist til minne om lokalhistorikeren Lorens Berg i hans hjembygd Kodal.

Fylkesmuseum og Oseberghaugen

To saker opptok imidlertid mest tid og krevde størst arbeidsinnsats de første tiårene av Vestfold Historielags virksomhet. Det var for det første arbeidet for en gjenreising og restaurering av Oseberghaugen, etter utgravingen der i 1904. For det andre var det et omfattende arbeid med mål om et eget fylkesmuseum i Vestfold, der friluftsmuseet i Skien og Drammen Museum var de store forbildene.

Allerede på årsmøtet den 16. august 1925 ble det nedsatt en komité som fikk i oppgave å ta seg av gjenreisingen av Oseberghaugen. (3) Etter mange års arbeid og konflikter, ble komiteens plan endelig godkjent av Anton Wilhelm Brøgger (1884-1951) ved Universitetets Oldsakssamling. Vestfold Bondekvinnelag bekostet en sarkofag, for at benrestene etter de to hauglagte vikingkvinnene igjen kunne tilbakeføres til Oseberghaugen. Den 29. august 1948 ble haugen høytidelig innviet i nærvær av H. K. H. Kronprins Olav. Det store stevnet ble åpnet av Vestfold Historielags daværende formann, direktør ved Vestfold Kraft, Christian August Lindboe. Hovedtaler var professor Haakon Shetelig, som tidligere hadde assistert under selve utgravningen av skipet. Talen ble avsluttet slik: «Her ved kongegravene i Vestfold utspringer kilder, hvis kraft skulle strømme gjennom hele vår rikshistorie fra dens første gryende demning inntil Haraldsætten sluknet». (4) For Vestfold Historielag sin del var prosessen med å tette igjen det gapende hullet fra utgravingen i 1904 endelig fullendt. Det store såret i haugen var blitt erstattet av en rekonstruert haug, og samvittigheten overfor den kulturhistoriske arv gjenopprettet. Begivenheten som både ble kringkastet og filmet, ble overvært av 3-4000 mennesker. (5)

 

Vestfold Historielag så tidlig for seg området Slottsfjellsløkken i Tønsberg som et passende sted for et fylkesmuseum. Tønsberg, i kraft av å være fylkets eldste by, mente mange var det naturlige valg. Den første komiteen kom i stand på Vestfold Historielags årsmøte i Borre 1927. På årsmøtet i 1933 ble imidlertid en ny komité opprettet. Formann i komiteen var fylkeskasserer Rudolf Skaug og med seg i arbeidsutvalget hadde han sjøkaptein Fridtjof Siegwarth, godsforvalter Herman Wedel Jarlsberg og gårdbruker Knut Engen fra Skoger. Deres arbeid resulterte i en egen innstilling som ble framlagt på årsmøtet til Vestfold Historielag i 1936. Innstillingen inneholdt også to alternative utkast som var utarbeidet av arkitekt Eirik Eikrann (1899-1977). (6) Den videre diskusjonen omkring plassering og utforming av et fylkesmuseum, gikk hett for seg i fylkets aviser og på de politiske arenaer. Og også utenfor fylkets grenser var meningene mange. Det var derfor med stor lettelse at Vestfold Historielag kunne se at fylkesmann Jørgen Gerckens Bassøe stakk spaden i jorda, og dermed innviet det nye Vestfold Fylkesmuseum i 1939. Det var samlingene til Tønsberg Museum (stiftet 1894) og Tønsberg Sjøfartsmuseum (stiftet 1923) som dannet grunnstammen i det nye Vestfold Fylkesmuseum. De første bygningene som ble flyttet til museet ble først reist på området Mellom-Teglhagen. Under krigen ble så bygningene flyttet videre til det først tenkte området, nemlig Slottsfjellsløkken. (7) 

 

Hele fylket med!

Vestfold Historielag har fra starten av lagt vekt på at hele fylket skal integreres i arbeidet. Årsmøter har blitt avholdt forskjellige steder i fylket, og likeledes foredrag, turer og stevner. Samarbeidet har også vært godt med Vestfold Ungdomsfylking, som i likhet med historielaget brant for «fylkesmuseumssaken». I slutten av 1950-årene hadde Vestfold Historielag et interessant samarbeid med Vikarvet Historielag fra Bohuslen i Sverige. (8) [1]

  

1940 – 1945

Den annen verdenskrig, 1940-1945, har det hittil vært skrevet lite om i forbindelse med Vestfold Historielags arbeid. Mest kjent er det at lagets sekretær og redaktør av Vestfoldminne, fylkeskonservator Harald Hals ll, måtte flykte til Sverige i 1944. I sin streben etter å legge under seg forskjellige kulturelle institusjoner, stod også Vestfold Historielag i de nazistiske myndighetenes søkelys. Historielaget reagerte imidlertid med å forholde seg stilltiende. Virksomheten ble inntil krigens slutt lagt nærmest død. Det var ingen årsmøter mellom 1942 og 1945, og kun et styremøte ble avholdt under okkupasjonen. I Vestfold Historielags årsberetning fra 1945 kan vi videre lese at; «Dessverre har noen av lagets medlemmer vist en dårlig nasjonal holdning under krigen. Disse medlemmer, som er blitt utpekt av fylkets forskjellige politimestere, er foreløpig ikke blitt underrettet om lagets virksomhet». Det kan imidlertid virke som at noen av artiklene fra tidsskriftet Vestfoldminne, utgitt under krigen, er skrevet av nazisympatisører. Det beste eksemplet er kanskje i Vestfoldminnes 4. Bind. Bernhard Balsmo skriver der om «Den fremmede innflytelse på befolkningen i Vestfold». Det er godt kjent at Balsmo gav ut litteratur på det norske NS-forlaget «Kamban». (9)[Balsmo er også nevnt blant de personer som ble påtvunget styret i Vestfold Fylkesmuseum av nazistene under krigen. Vi vet jo at selv Vestfold Historielags æresmedlem Oscar Albert Johnsen, på grunn av sin «stripete» holdning til okkupasjonsmakten, ble ekskludert fra Det Norske Videnskaps-Akademi i 1946. (10)

 

Etterkrigstid

Fra 1950-årene av og fram til Vestfold Historielags 50-års jubileum i 1973, var «arkivsaken» av særlig stor interesse. Diskusjoner og komitearbeid resulterte til slutt i en innstilling i 1971. Innstillingen gikk inn for et fylkeskommunalt sentralarkiv, som skulle omfatte både privatarkiv og kommunale arkiv. (11) Innsamling og registrering av arkivmateriale har bestandig vært en hjertesak for Vestfold Historielag.

Vestfold Historielags arbeid har vært variert og omfangsrikt opp gjennom årene, her framstilt via tilfeldige klipp i årsberetningene:

 

«Søndag den 25. juni ble det arrangert et stort stevne i nasjonalparken i Borre, i anledning 1100 årsjubileet for Norges samling. Dette arrangementet skjedde i samarbeid med, og med bidrag fra, sentralkomiteen for riksjubileet». (12) (1973)

 

 

«Ellers har også i dette beretningsåret mye av virksomheten konsentrert seg om utgivelse av tidsskriftet «Vestfoldminne». I tilknytning til Øystein Rians arbeid med Vestfolds historie i grevskapstiden, ble det av hovedfagsstudenter ved universitetet i Oslo skrevet avhandlinger fra Vestfolds historie». (13) (1980)

«Tradisjonen med kontaktmøte for lokale historielag og venneforeninger ble ført videre med Vestfold Historielags arrangement på Vestfold Fylkesmuseum 23. februar. Hovedtemaet var innsamling av lokale stedsnavn». (14) (1984)

 

Prosjekter i nyere tid

«Vestfold Historielags storprosjekt, innsamlingen av kulturhistorisk stoff om hvalfangst knyttet til Vestfold, ble i 1985 brakt til ende. Ved Sandefjord-museene og ved Vestfold Fylkesmuseum vil innsamling omkring hvalfangsten fortsette som en del av det generelle dokumentasjonsarbeid. Også Vestfold Historielag vil nok i fremtiden engasjere seg i innsamlingsoppgaver og publiseringsoppgaver med hvalfangsten som hoved- eller bi-tema». (15) (1986)

«Det ble i 1990 avholdt tre styremøter i laget og der ble det behandlet 14 enkeltsaker. Av saker kan nevnes at det ble bevilget støtte til drift av losskøyta «Frithjof II» og til trykking av Vestfold Husflidslags brosjyre om Vestfold-drakter». (16) (1991)

«I forbindelse med årsmøtet 21. juni ble det arrangert en ekskusjon under tittelen «Vestfolds tapte provinser». Man beså skoger gamle kirke, Konnerud-verket og industrisamlingene på Åskollen skole i Drammen. Det deltok ca. 50 medlemmer. Av andre arrangementer kan nevnes foredragsrekke hver søndag formiddag, i samarbeid med Vestfold Fylkesmuseum». (17) (1993)

 

«Styret bevilget kroner 10 000 til demonstrasjon til oppsett av tradisjonell skigard på Vestfold Fylkesmuseums bygdeavdeling, dette ble gjort i samarbeid med Jarlsberg Rotary Klubb». (18) (2002)

 

 

 

 

«En viktig sak for styret har vært å diskutere hvilken vei laget bør gå videre. Ideer og tanker er blitt diskutert; som å kartlegge ulike kompetanseområder, skape uformelle arenaer, samarbeide med Høgskolen og samle og gjøre Vestfold-stoff bedre tilgjengelig, blant annet på nett». (19) (2009)

I 2009 hadde styret i Vestfold Historielag oppe til behandling «Per Thoresens Minnefond». Det ble diskutert hvordan minnefondet på best mulig måte kunne ivaretas, for å hedre Per Thoresens (1943-2003) innsats for museumsarbeidet i Vestfold. Styret besluttet å gi 500.000 kroner av fondsmidlene til stiftelsen Vestfold Fylkesmuseum. Pengene skulle gå til formål på Slottsfjellsmuseet, som var i tråd med Per Thoresens engasjement. Kroner 400.000 gikk derfor til oppgradering av aulaen/undervisningsrommet og kroner 100.000 ble bevilget til pedagogisk utstyr i forbindelse med samme rom. (20) Rommet fikk senere navnet «Per Thoresen-salene», og er til stadighet i bruk ved arrangementer og foredrag på Slottsfjellsmuseet. Totalrenoveringen av det gamle fylkesmuseet i Farmannsveien ble klar til at selve bygget kunne åpnes for publikum den 3. juni 2010. De nye utstillingene ble åpnet i august samme år. (21)

 

STYRET VESTFOLD HISTORIELAG

Valgt 2023/2024

Styreleder: Haakon Livland: haakon.livland@icloud.com

Nestleder: Dag Carlstedt: dag@carlstedt.no

Styremedlem: Birthe Østergaard Kristiansen (sekretær): birthe.k@online.no

Styremedlem: Roar Pedersen: pedersen70@gmail.com

Styremedlem: Eli Ulriksen: eli.ulriksen@gmail.com

Varamedlem: Peter Bøttinger: peter.bottinger@vestfoldmuseene.no

Varamedlem: Kristian Juel: kristian.juel@gmail.com